Endringer I konjunkturer som endret økonomi hos kundegrupper, eller oppgang eller nedgang i sesonger og lignende er ikke uvanlig for bedrifter. Å ansette flere arbeidstakere i fortere eller lengre tidsrom kan vel kalles oppbemanning, nedbemanning derimot er å si opp ansatte. Ved ansettelser finnes ingen begrensninger, men må man omstrukturere bedriften og nedbemanne finnes det flere regler man skal følge.

Ved nedbemanning er det første arbeidstakere tenker på er hvem som skal nedbemannes, og hvem som skal prioriteres først.

I en nedbemanningssituasjon kan du som arbeidsgiver ikke fritt velge hvilke arbeidstakere som skal sies opp. Arbeidsmiljøloven setter for det første et krav om saklighet i selskapsforhold som nødvendiggjør en nedbemanning. For det andre setter den et saklighetskrav til utvelgelsen – og det er selve utvelgelsen, altså hvem som skal prioriteres først. Les mer om nedbemanning prioriteringer her.

Når det gjelder nedbemanning i konser er reglene enda mer kompliserte.

Lovendringen berører bl.a. arbeidstakers stillingsvern. Selskapene som inngår i konsern får i en nedbemanningssituasjon plikt til å tilby annet passende arbeid i konsernet, samt å gi fortrinnsrett til ny stilling i andre deler av konsernet. Videre er det tilkommet regler om informasjon og drøfting også i konsernforhold. Hensikten med forslagene er å styrke arbeidstakernes vern og rettigheter i forbindelse med omstruktureringer. Les mer om nedbemanning i konser her.

Merk at arbeidstaker har en rekke rettigheter ved nedbemanning. Les mer om rettigheter ved nedbemmaning her. Arbeidstaker har krav på advokat, og i mange tilfeller bør arbeidsgiver vurdere advokathjelp også.

I mange tilfeller kan det være smart for arbeidsgivere å kontakt advokat for å sikre prosessen med nedbemanning ikke blir unødig komplisert med rettssaker og erstatningskrav og lignende. Les mer om advokater for arbeidsgivere på Arbeidsrett-advokat.no.

Det er fortsatt store mørketall for voldtekt og seksuelle overgrep i Norge. Trenden er imidlertid at stadig flere saker anmeldes. Det er viktig å anmelde slike forhold som et signal på samfunnet ikke aksepterer den slags. Det gir også offeret mulighet til å få erstatning for det overgrepet som har skjedd.

Erstatningskravet kan fremmes på egen hånd, men det er også mulig å få dekket kostnader til bruk av advokat i slike saker. Her kan du lese mer om hvordan du krever erstatning og hvor mye den kan beløpe seg til.

Dette kan man kreve erstatning for etter voldtekt og seksuelle overgrep
Erstatningskrav i slike saker sorterer under det offentlige Kontoret for voldsoffererstatning. Man behøver dermed ikke forholde seg til verken til gjerningspersonen eller om denne har økonomi til å betale erstatningen.

Erstatningen deler seg gjerne i krav om dekning av økonomiske tap og såkalte ikke-økonomiske tap.

Erstatning for økonomiske tap
Dersom det kan påvises psykiske skader som gjør det vanskelig å fortsette i arbeidslivet som følge av voldtekt eller andre seksuelle overgrep, kan det kreves store beløp i voldsoffererstatning for både lidt og fremtidig inntektstap.

Oppreisning
For et krav om oppreising trengs det ikke å påvises et økonomisk tap. For voldtekt er oppreisningsbeløpet ganske standardmessig satt til 150 000 kroner. Det er litt mindre for andre seksuelle overgrep avhengig av alvorlighetsgraden.

I saker hvor offeret er et barn kan oppreisningen overstige 150 000 kroner. Beløpet blir da fastsatt ved skjønn.

Menerstatning
Endelig kan man også søke om menerstatning. Det er ment som en erstatning for tapt livsutfoldelse etter hendelsen.

Angst eller PTSD (posttraumatisk stressyndrom) kan gjøre vesentlige innskrenkninger i offerets sosiale liv. En menerstatning er ment som en kompensasjon for dette. Det kreves imidlertid en spesialistutredning for å konstatere medisinsk invaliditet i saker om menerstatning. Voldsoffererstatningen kan dekke kostnadene til utredning av dette.

Overgrepet må anmeldes!
Et viktig vilkår for å få erstatning er at forholdet anmeldes. Erstatningskravet kan da fremmes i forbindelse med straffesaken. Dersom offeret synes det er tungt å gjøre dette på egen hånd, er det mulig å kontakte en advokat som kan hjelpe til med anmeldelsen. I en straffesak vil det dessuten alltid være anledning til å få oppnevnt en bistandsadvokat.

Det er helt unntaksvis det blir gjort unntak for kravet om anmeldelse. Det anses ikke tilstrekkelig av offeret for eksempel ikke ønsker gjøre det i frykt for represalier.

Et beviskrav
Det må være en «klar sannsynlighetsovervekt» for at overgrepet har funnet sted i henhold til voldsoffererstatningsloven. Det behøver dermed ikke fastslås med 100 % sikkerhet, men det skal heller ikke være rom for så mye tvil.

Det er viktig å sikre bevis så fort som mulig etter hendelsen ved å foreta en umiddelbar anmeldelse eller oppsøke lege like etter.

Pass på foreldelsesfristen!
Voldtekt eller andre overgrep bør anmeldes så fort som mulig. Det sikrer rask pågripelse og letter bevisførselen. Ellers er foreldelsesfristen for å fremme erstatningskrav normalt at det må gjøres innen tre år etter at man fikk kjennskap til eller burde har kjennskap til skaden.

Ved voldsoffererstatning er foreldelsesfristene mye lempeligere enn dette, da Kontoret for voldsoffererstatning legger til grunn den gunstigste av den sivilrettslige og strafferettslige foreldelsesfristen.

Advokathjelp i erstatningssaker etter voldtekt og seksuelle overgrep
Det kan være mange momenter å holde orden på i en erstatningssak: Ofte vil det også være belastende for voldtektsofre å måtte gjennomføre dette helt på egen hånd.

Fylkesnemnda heter egentlig Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Det er 12 nemnder i Norge.

Fylkesnemnda er et statlig organer som fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, samvær, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere, og fremlegg om fratakelse av foreldreansvar for domstolene utenom rettssystemet.

Man kan likevel påklage vedtak til Tingretten og videre i rettssystemet i Norge og Europa.

Det er frivillig å møte i Fylkesnemnda, men det anbefales at man gjør det. Og det anbefales også at man bruker advokat i saker som skal opp i Fylkesnemnda.

Les mer om advokat i Fylkesnemda på Barnerettsadvokater.no.